Etter mye om og men har jeg kommet fram til at crack ikke er bra for deg

Verden slik jeg kjenner den er i ferd med å rase sammen og knuse meg under ruinene.

For et par måneder siden kom nyheten om at Morning Glory, et av de beste banda New York har produsert de siste ti-femten årene, skulle gjøre et etterlengta comeback med ny EP og greier. (Det er fem år og en oppløsning siden sist de ga ut noe.) Onkel Macho (jeg) fløy i taket av glede (og måtte sy åtte sting) etter å ha lest det, og ikke lenge etter var også en demoversjon av en av de nye låtene på plass på Spacen deres - "Not Another Christmas". Den var... ikke helt det jeg ville ha. Fengende nok, jovisst, men Morning Glory skal da være rått og skittent? I stedet fikk vi en altfor poppa låt med altfor clean vokal. Er du ikke hes og sint lenger, Ezra? For noen uker siden skulle vi få enda en indikasjon på at bandet tydeligvis har glemt åssen de skrev låter: "You Make Me Wanna Die Young" ble lagt ut, og den var enda verre. Banal fra start til slutt, men den låt noe "styggere" enn den forrige, så det fantes fortsatt et visst håp for i hvert fall noen höjdare på den nye discen. Så, for et par dager siden, la de ut "Fuck the Army, Join the Anti". "Endelig en tittel som tyder på at Morning Glory fortsatt er Morning Glory", tenkte jeg idet nedlastinga gikk så altfor sakte. Vel. Etter å ha hørt den noen ganger har jeg kommet til at Morning Glory er blitt en parodi på seg selv. De aner rett og slett ikke hva de driver med lenger, og det finnes ikke engang noen stilmessig sammenheng mellom de nye låtene, langt mindre mellom de nye og de gamle. Nå burde det forsåvidt ikke overraska meg: For de som husker spliten Leftover Crack gjorde med Citizen Fish i fjor, stakk spesielt sangen "World War 4" seg ut i negativ retning blant en allerede altfor lyttervennlig samling låter. Det viste seg at dette var en MG-sang som i sin tid ble kassert... så tegnene var jo forsåvidt der. Uansett tegner Morning Glorys nye EP til å bli årets soleklart største musikalske skuffelse.

Når vi er inne på Fat Wrecks innblanding i band som har poppa ut fra C-Squat i New York, har noen fått med seg sideprosjektet til LoC-vokalist Stza, Star Fucking Hipsters? Jeg idoliserte den mannen for noen år siden, og var om mulig enda mer gira på dette enn at Glory skulle gi ut nye greier. Nå er skiva rett rundt hjørnet, og noen smakebiter er blitt sluppet - fy faen! Første MP3-en Fat lot oss forgripe oss på, "Until We're Dead", var forsåvidt en helt grei, men usedvanlig generisk og uspektakulær låt som man jo kunne ha avskrevet som "den radiovennlige singelen som ikke yter resten av albumet rettferdighet". Men så kom "Two Cups of Tea"... Fyyyy faen! Hva skal dette forestille? Jeg tillater meg å nestensitere (altså benytte meg av den gode, gamle "fritt etter"-varianten) the Angry Video Game Nerd: "This is a shitload of fuck! I would rather have a buffalo take a diarrhea dump in my hair than listen to this piece of shit that sucks ass!" (Jeg er heldig som kan ytre dette uten å tenke på konsekvensene, all den tid bøfler er utdødd.) Når discen kommer ut skal jeg bryte et av mine eldste prinsipper og faktisk laste den ned og IKKE kjøpe den, med mindre absolutt alle låtene jeg ikke har hørt ennå er det beste jeg noensinne har opplevd og får meg til å lage apelyder mens jeg voldtar en av pappeskene jeg har stående på rommet. Med andre ord kan Fat trolig se langt etter pengene mine i dette tilfellet, men en skal jo aldri si aldri.

Og når vi er inne på den negative utviklinga til de Crack-relaterte banda: Hva i alle dager var det Stza dreiv med da han ble arrestert for noen uker siden? Jeg klarer virkelig ikke å se forskjellen mellom oppførselen hans den kvelden og prepubertal drittungeoppførsel à la 14-åringene som går på Blitz bare for å drikke seg fulle og være gærne og opprørske uten mål og mening. Han hadde visst en jævlig viktig sak å fronte, sies det, men etter å ha sett hele opplegget på Youtube må jeg si at dette (hva det enn måtte være) ikke kom altfor tydelig fram der han sto og kasta smultringer på snuten... (Smultringer som til alt overmål var kjøpt inn fra Dunkin' Donuts! Kan noen si "skivebom"?) Nå er vel fyren etterhvert godt over 30, antagelig, og kan vel ikke vise til de positive virkningene crack og annet stoff har på hjernekapasiteten. Men man har i alle år kunnet trekke på skuldra av alt pisset han driver med utenom fordi musikken han, og vennene hans (Leftover Crack, Morning Glory, INDK, American Distress, Stockyard Stoics, blablabla...) lager har vært helt avsindig fet. Når det virker som om samtlige (av de som fortsatt holder på) har mista grepet på det musikalske også, føler jeg nesten at tiden min som crack-fantast* nærmer seg slutten. Det synes jeg er trist, for de har vært en enorm del av (musikk-)livet mitt i mange år nå og gitt meg en av mine beste konsertopplevelser. Men når musikken er utvanna og "aktivismen" deres bare blir barnslig, faller jeg av. Sorry.

*Musikken, ikke dopet.