For no' førbajnna driiit!

Det finnes sikkert en og annen som har snubla innom her som liker fotball. Dere er i så fall fullstendig klar over at fotballresultater former dagsform og humør i dagevis etterpå: En seier gjør livet meget lyst og øllet godt, et tap bringer fram dystre minner fra barndommen der man satt i snøen og grein etter at en full onkel hadde blitt litt for nærgående etter julemiddagen, og så videre. Kort fortalt: Dere som ikke er interesserte i fotball, har virkelig sluppet billig unna.

Jeg holder med tre fotballag: Lillestrøm, Manchester United og Fenerbahce.

I to av tilfellene bør jo dette være ganske sikre kort - både United og Fener er sine respektive lands største og, de fleste av de siste par årene, beste klubber. Derfor har det også vært greit å holde med LSK, for alle skuffelsene og 7. plassene de har dytta på meg opp gjennom årene har på en måte blitt veid opp av Uniteds monstersuksess med trippeltriumfer, dobbelgrossisme og bråter med ligagull. Heldigvis er jeg ikke min venn Anal-Freser'n, som holder med Fugla og Blackburn. Haha, for en fyr...

LSK har, som en del av dere sikkert har fått med dere, hatt en miserabel utvikling etter det lenge etterlengta cupmesterskapet i november i fjor. En katastrofal vårsesong ledet til Tom Nordlies avgang, men ménene etter dennes jernhånd og bilringer er fortsatt enkle å spore i spillergruppa. Vel har det vært forbedringer etter at Tomburger ble kanonisert ut av Åråsens porter, men faktum er at vi ikke har vunnet siden jeg var på Storåsfestivalen (3-1 over Godset) og stadig ligger og kaver i bunnstriden. Med tap mot Brann i kommende runde, vil nedrykksspøkelset for alvor ligge over oss...

Dette er tanker og frykt jeg har måttet leve med i hele sommer, men jeg har i det minste hatt den europeiske seriestarten å glede meg til. Cronaldo og United skulle sammen med Alex og Fenerbahce løfte meg litt og minne meg på hvorfor jeg gidder dette år etter år. Begge lagene gjorde det over all forventning i Champions League forrige sesong, og United vant attpåtil serien. (Det ville Fener også ha gjort, hvis de hadde tatt de hjemlige lagene på alvor i innspurten.) Dessuten hadde begge lagene forsterka spillertroppene og uttalt skyhøye forventninger. Her lå alt til rette for å bøte på en mislykka hjemlig sesong.

Vel... United har nå, etter fire kamper i serien, en i Community Shield og en i Champions League, scora fire mål og ligger fint plassert på nedre fjerdedel, og presterte attpåtil å tape mot Liverpool. Skandale! Fenerbahce har vært nesten enda verre. Etter å ha hangla seg forbi ytterst ordinære Partizan Beograd i CL-kvaliken var det tid for serieåpning, og en håpløs sådan. Det ble 0-1-tap i en bedriten bortekamp mot Gaziantepspor, etterfulgt av en lite overbevisende seier 2-0 mot et ti mann sterkt IBB Spor hjemme på Sükrü Saracoglu. Dette ble fulgt opp av en grusom bortekamp mot Hacettepe (1-2) og hårreisende forsvarsspill mot Porto (1-3), før det endelig ble en liten opptur hjemme mot Genclerbirligi på lørdag. 3-0 og tidvis meget god fotball, men igjen måtte det en utvisning til før det ble overkjøring.

United skuffer, Fener skuffer, Lillestrøm rykker kanskje ned..? Fotball er noe dritt, det skal dere vite. Det som gjør det enda verre er at jeg absolutt MÅ ha det med meg hver eneste uke hele året. Dette er Machos forbannelse. (I hvert fall den jeg gidder å dele med dere.) Hva er din?

(Jeg beklager forøvrig meningsløsheten i dette innlegget - jeg begynte på det før hælja da ting så mørkere ut og burde egentlig kassert det, men siden enkelte (kremt, Hagen, hark) mener jeg er for dårlig til å oppdatere her måtte jeg prøve å gjøre det ferdig bare for å få noe ut. Kvantitet er alt!)